Født: 25. august 2001
Død: 11. november 2011
Reg. nr.: 21572/01
Rase: Dvergpuddel
Kjønn: Hann (kastrert 14.01.2010)
Farge: Sort
Høyde: 34,5 cm
Vekt: 7 kg
HD: A
Øyne: Fri (16.03.2005)
Oppdretter: Micane
Eier: Ada Fosse Ekstrøm

Premiering:
Utstilling: 9 HP, 5 CK, 3 cert

Beste plasseringer:
BIR og BIG 4

Litt om Mascot
Mascot var egentlig hunden til moren min, men ettersom jeg passet ham mye opp gjennom årene, var sammen med ham flere uker hver eneste sommer og stort sett så ham flere ganger i uken, var jeg like knyttet til ham som om han skulle ha vært min egen. Mascot ble stilt 13 ganger på utstilling, og ble champion rett før han fylte 2 år. Etter det var han nedklippet og pensjonert fra utstillingsringen.

Mascot var en utrolig morsom og sjarmerende hund. Han syntes det var kjempegøy å trene lydighet og hadde nok helt sikkert blitt en super LP-hund dersom han hadde bodd hos noen som ville bruke ham til det. Han ble trent litt med for moro skyld og kunne flere triks som bl.a. «high five», «danse» (på to ben i sirkel) og «pang» (spille død), men ellers var han tur- og selskapshund mesteparten av tiden. Han hadde et herlig gemytt og var sprek som en unghund hele livet. På tur elsket han å løpe i full fart frem og tilbake mellom oss tobente, mens inne varmet han seg gjerne foran peisen. Han elsket også å ligge midt i solsteken, selv midt på sommeren.

I august 2011, rett før Mascot ble 10 år gammel, oppdaget vi en ekkel kul på kjeven hans. Det viste seg å være kreft. Kulen ble fjernet og veterinæren var ikke særlig optimistisk, men en liten stund hadde vi håp om at det allikevel skulle gå bra og at vi kunne ha gleden av å ha Mascot her en stund til. Imidlertid var vi dessverre ikke så heldige. 7. november begynte Casir å reagere på Mascot. Casir reagerer alltid når hunder har betennelser eller infeksjoner av noe slag, og han reagerte også voldsomt da vi oppdaget at Mascot hadde fått kreft. Casir oppfører seg da som om han «flørter» med en tispe. Da kjente vi også at han begynte å få ekstremt dårlig ånde igjen. 9. november oppdaget jeg at kulen var tilbake, og den hadde allerede blitt ganske stor. Med andre ord vokste den fort, og var blitt synlig på innsiden av Mascots kinn. Den vanskelige, vonde, men nødvendige avgjørelsen ble dermed tatt, og fredag 11. november 2011 måtte vi ta farvel med verdens fineste Mascot. Savnet er enormt. Han vil aldri bli glemt. Hvil i fred, lille venn.

Stamtavle

Mascot sammen med resten av flokken, bare tre uker før vi måtte ta farvel med ham …